Det er noen bøker vi husker bedre enn andre. Kanskje på grunn av boken i seg selv, lesestunden eller den som leste boken for oss. Hvilken bok gjorde størst inntrykk på deg?
De første bøkene som plopper opp i hodet mitt, er Narnia og Den vesle vampyren. Narnia er jo fantastisk spennende med en hemmelig verden i klesskapet. Fantasien min løp løpsk. Jeg visste nøyaktig hvordan alt så ut i Narnia, jeg hadde til og med lagt til et ekstra land, derfor husker jeg at jeg ble veldig skuffa da jeg så den første serien som kom. Det så helt annerledes ut enn i mitt hode. Den vesle vampyren fascinerte meg vanvittig. Jeg elsket litt grøssete ting, så da pappa begynte å lese den for meg, var jeg solgt. Jeg husker jeg digga det, det var så spennende.
Hvilken bok har du lest mest for dine egne barn?
Herr Lykkelig, Herr Klumsete, Herr Bakvendt og resten av den serien vil jeg nok lese mye. Alle har en egenskap som er ekstremt utviklet, enten latskap, klumsethet, lykke, nysgjerrighet eller trang til å kile folk hele tiden. Det er ikke sånn at den klumsete ikke blir klumsete til slutt, eller at den late lærer å forte seg – alle fortsetter å være akkurat den de er. Det er fint! Og så vil jeg lese bøkene til Rørvik og Dybvig.Barn får ofte sine klare favoritter de vil lese om og om igjen. Hvilke bøker har vært gjengangere hos dere?
Hvilken forfatter er din favoritt?
Jeg har falt pladask for Bjørn F. Rørvik sine bøker om grisen og reven, med Per Dybvig sine tegninger. De er helt fantastiske. Masse absurde, sprø, morsomme og rare ting som skjer. Nå har jeg alle bøkene, og jeg anbefaler alle å lese dem, de er så fantasifulle og fiffige!
Hvem er dine største barnebokhelter?
Vet ikke om jeg har en spesifikk. Men Ronja Røverdatter er jo en tøffing, jeg likte godt henne. Jeg kunne gå i skogen og ropesynge og late som jeg var henne. Vi hadde nemlig noen ruiner i skogen hos oss som lignet borgen hennes. Og så hadde jeg en venninne i gata som lignet på en huldretuss.
Hvorfor bør voksne lese for barn?
Det er det mange grunner til. Det er bra for språk, generell kunnskap og ikke minst fantasi. Det er jo helt utrolig hvordan hjernen lager bilder av historiene. Det bygges på mer og mer, til slutt har hjernen laget en film av boken. Men mest av alt er det trygt og godt å bli lest for, det er noe vi gjør sammen. Da jeg var liten, ble jeg lest for nesten hver kveld i senga før jeg skulle sove. Det var trygt og godt å lene seg inntil mamma eller pappa mens de leste – noen ganger til jeg sovnet, andre ganger til de selv sovnet. Jeg husker at jeg maste om at de skulle fortsette. Ofte lå jeg og drømte hvordan det ville gå videre i boken, mens jeg sovnet. Noen ganger var det så spennende at jeg nesten ikke klarte å vente til neste kveld.